Om Skolen

OM SKOLEN

Hvem er vi? 

Buskerud Folkehøgskole er en frilynt folkehøgskole som har skaperglede, deltagelse og omsorg som våre kjerneverdier. Gjennom et år hos oss skal alle elever få utvikle seg med utgangspunkt i følgende erfaringsmål:
 
  • Kreativ erfaring
  • Demokratisk erfaring
  • Sosial erfaring
  • Grønt skifte
  • Kulturell erfaring
Vi er en populærkulturskole med røtter i gamle tradisjoner. Utad kaller vi oss Buskerud Folkehøgskole, for ansatte og elever er vi Heimtun. Enten du er ny eller tidligere elev; å komme til Heimtun føles som å komme hjem.
 
 

Visjon 

Buskerud Folkehøgskole vil gjennom kreativt arbeid, samtalebasert pedagogikk, deltakelse og samhold utvikle ressurssterke, dannede, nyskapende, uredde og engasjerte samfunnsborgere. Møter med deg selv, fellesskapet og fag vil bidra til personlig vekst, styrke følelsen av fellesskap og samfunnet generelt. Buskerud Folkehøgskole gir deg frihet og rom til kreativ utfoldelse. Omtanke, respekt og toleranse styrker fellesskapet.

Pedagogikk

Kjerneverdiene står i sentrum av vår pedagogiske tilnærming. Buskerud folkehøgskole er en frilynt folkehøgskole, fri for tester, prøver og eksamener, der de ansatte møter elevene på deres egne arenaer. Populærkultur med røtter i tradisjoner er vår spesialitet. Gjennom faglig innsats, dialog, og kreativitet vil du få en større forståelse av deg selv og fellesskapet. Våre lærere har stor pedagogisk frihet, er engasjerte, kunnskapsrike og fleksible, og de fleste er utøvende kunstnere i sitt felt. Med motivasjon fra egne interesser vil du gjennom lek, innsats, engasjement, kritisk tenking og praktisk tilnærming oppnå faglig kompetanse. Hos oss er det rom for å ta sjanser og å utfolde seg.

Fasiliteter
  • Eiker Scene med førsteklasses Lyd- og lysutstyr.
  • Gymsal
  • TV-stue
  • Peisestue
  • Datahems
  • Kostymerom
  • Vaske- og tørkerom
  • Kunstverksted
  • Treningsrom
Litt historie

Skolen ble grunnlagt i 1909. I starten hadde skolen allmenfag som norsk, engelsk og historie, og praktiske fag som sløyd og husstell. På denne tiden spilte folkehøgskolen en viktig rolle i å drive utdanning på bygdene.

På 60-tallet inntok byungdommen skolen for alvor.

På 70-tallet var vi en radikal skole med flat styrestruktur hvor elevene var med-rektorer, noe som jo var artig, men kanskje ikke så praktisk!

På 80-tallet fikk vi igjen linjer som “Fred og nedrustning” og “Internasjonal politikk”. Dette varte inn i nittitallet.

Rundt årtusenskiftet ble skolen en “kunst- og kulturskole”. Skolen vi har i dag bygger på dette, men fokuserer på å fremme tidens gjeldende populærkultur!